Nytt år og nye muligheter J

Nå er det bare noen få dager til vi skal ha show her igjen. For første gang siden jeg begynte å jobbe på rideskole, som nå er 35 år siden, har jeg ikke ansvar for showet. Rett og slett fantastisk å slippe å ha den jobben. OG ikke minst fantastisk at noen tør å påta seg jobben, for det er mye jobb J. Flinke damer, Frida og Marianne S. Og herlig at så mange stiller opp for å være med å hjelpe. Dette showet blir spesielt for meg J Takk alle sammen!

Mye av jobben med showet er jo kommunikasjonen i forkant og ikke minst under showet. Kommunikasjon er vanskelig! Her kunne vi vel blitt bedre alle sammen, ikke minst undertegnede.

Derfor dro jeg lett til sinns på foredrag med Per Egil Hegge. Det norske språket er presist, rikt og variert. Men jeg som bruker av det, er nok heller sidrumpet i forhold til hva språket tilbyr. Men uansett hvor god eller dårlig jeg er til å bruke språket riktig – så har jeg nå lært at det ikke er noen mangel ved et språk at det er forståelig.

Er det noen der ute som har fått brev fra for eksempel kommunen som har vært noe mildt sagt klønete å forstå? (Kanskje det til tider har vært vanskelig å forstå hva ridelæreren har ment også?) Ord kan endre betydning over tid. Noen gang utgår enkelte ord fra språket vårt, og noen nye kan komme til.Det er noe av det som ble forklart under foredraget. Ungdommen har sitt språk, og vi som er mer opp i årene har vårt.

Ord som brukes i hestesport er ofte hentet fra utlandet, men fagspråket blir allikevel mindre og mindre brukt. Hvem i dag bruker uttrykk som ”anstående tøyle”, ”chambrere”, ”atlasledd”, ”pipe” osv? Og så sier man at hesten er ”rak”, og ikke ”rett”. Hvorfor det mon tro? Høres kanskje litt finere ut med ”rak”. For meg betyr ”rak” , litt stram og ”giv akt”- aktig. Da virker det ikke som om hesten er avspendt, eller? (Som den jo skal være.) Hvis noen sier at ”nå er den rett”, ja da tenker jeg en hest som går avspendt og sporer med bakben i forbens spor. Hva tenker du? Og når folk faller av, så kaller vi det ”å falle av”, bortsett her på stallen da. J Her kaller vi det også for ”avfall”. Ja ord kan ha flere betydninger.

Før vi kommer i puberteten kan vi lære språk på den naturlige måten. Vi har heller ikke problemer med å lære flere språk på en gang slik. Jeg snakket flytende dansk fra jeg var liten, uten å lære det på skolen. Og norsk! Og i tillegg var jeg mye sammen med hester og lærte deres kroppsspråk. Er det derfor det er tyngre å lære seg å ri og forstå hester når man begynner med ridning i voksen alder? Hmmm…

I ridning kan alle bli gode håndverkere, men det er bare noen få som blir kunstnere.

Per Egil Hegge fortalte at svigerfaren hans hadde en vane med å skyve brillene opp i pannen og si ”hva de finner ut av”, når han leste noe i avisen som han mente var opplagt. Min gamle ridelærer hadde noe tilsvarende når han så på en ny hest som gjorde krumspring og ikke var i nærheten av å gjøre det den ble bedt om. Han sa: ”Hva den kan!”

Språket vårt er nyansert og rikt. Mye fordi vi legger til kroppspråket vårt og tonefall og trykk.

Språk og kommunikasjon er vanskelig. Tenk bare på kommunikasjon med hesten under ridning. En turrytter har ca 30 måter å innvirke på hesten på. Altså med tegn som virker som ord. En vanlig middels konkurranserytter har ca 300 tegn, og en god berider har ca 3000. Nå snakker vi nå! Her begynner kunsten!  Så kan man tenke over et gammelt ordtak i ridningen som sier at ”en god rytter gjør det bedre med en dårlig hest, enn en dårlig rytter på en god hest”.

 Kanskje jeg en dag kan klare å ikke bare være en håndverker, men en kunstner med ord og kommunikasjon. J Kanskje!

Velkommen på show.

Lene