Skrevet av Lene Kragh, daglig leder Alna Ridesenter
Vi må holde vår sti ren, men hvilken sti er den riktige? Er det den hvor vi bøyer oss for de som roper høyest? Eller er det den som bygger på kunnskap, forskning og erfaring?
Det beste vi kan gjøre er vel å informere om hesten som art, hva som er dens naturlige behov? Det er nemlig ikke det samme som vårt behov. Vi er to ganske forskjellige arter. Selv om hestene har vært våre samarbeidspartnere i utallige år, har de fremdeles bevart sin opprinnelige natur.
Synser og føler
Hvorfor skal de som synser og føler, og som i det store bildet har lite erfaring og kunnskap påberope seg at de vet mest og best om hestevelferden? Når dette er sagt er jeg klar over at det å finne flinke folk å lære av, er vanskelig. Og når man tror man har funnet noen, hvordan kan man vite at det ikke er synsing og lite erfaring, som er avgjørende for hva som blir lært bort?
Heldigvis skjer det ting i kulissene. Norges Rytterforbund, Starum Hestesenter, Norsk Rikstoto, Bærekraftige rideskoler, Bransjeforeningen for rideskoler jobber alle sammen med fokus på hestevelferd og hva som kan gjøres for å høyne den.
Vi må dra lasset sammen!
På rideskolekonferansen som var ble det snakket om å spre de gode historiene. Hva gjør hestene for oss mennesker? Hva kan vi gjøre for hestene? Rideskolene har en kjempeviktig jobb å gjøre! Først og fremst må vi ta et oppgjør med oss selv om å sørge for den beste hestevelferden vi kan oppnå. Og så mener jeg at vi allerede er så synlige med alt vi gjør at vi like gjerne kan regne med at alt vi gjør vil bli sett. Og det vi ikke vil folk skal vite, det skal vi ikke gjøre! Kan det vi gjør forsvares som god hestevelferd? Hvis ja, så må vi forklare folk dette. Hvis ikke, så skal vi ikke gjøre det!
Jeg mener at vi er der hvor rideskolenes oppgave først og fremst er å lære bort «hest». Lære de som ikke har bakgrunn med dyr om hvordan man håndterer dyr på dyrenes premisser. Hvordan de fóres, stelles og mosjoneres. Hvordan hestene tenker.
Lucinda Green sa det så klokt: - Se verden gjennom hestens øyne.
Å se verden gjennom hestens øyne krever kunnskap og erfaring. Det må vi på rideskolene gi rytterne, som jo alle elsker hester. For det er ryttere de alle sammen vil bli. Det mange ikke forstår er at for å bli en virkelig god rytter må man ha hestekunnskapen i bunnen. Der synder dessverre vi rideskoler en del. Med fokus på å tilfredsstille kundenes ønsker og behov, glemmer vi litt det å undervise i alt dette andre. Og så lager vi selv «synsere».
Vi blir vår egen verste fiende.