Av Lene Kragh
Krigshesten var med og formet land og riker. Gårdshesten bidro til å få mat på bordet. Hesten i varetransporten var nødvendig for handelen.
Sånn ble riket bygget.
Men hesten la fra seg møkk. I store mengder! Da bilen kom var det flere fordeler med det, mindre møkk i gatene og raskere transport. Bilen var selvsagt også et status symbol. Varetransporten ble endret. Lastebilene kunne ta større last. Traktoren var billigere og lettere å ha i forhold til hesten.
Etter annen verdenskrig var det få i Norge som hadde råd til å ha hest for egen del. Det var forbeholdt rikfolk og militæret. Men tidene forandrer seg, heldigvis. Likevel er det fortsatt stor forskjell på fattig og rik. I dag, etter den industrielle revolusjonen, har hestene funnet en ny plass i samfunnet.
Hesten nye plass - hvem skal betale?
Hesten som hobby og sport er en ting, men den er også et stort og godt tilskudd til helse og rekreasjon. Men mange av de som trenger hesten mest har dårligst råd, slik som uføre og syke mennesker. Og det koster å ha hester. Noen må betale.
Når det blir ridesentrene som må ta regningen ved det å holde hester, så må de igjen ta nok betalt av sine brukere til at utgiftene blir dekket. Eller kunne det ha vært en annen løsning? Kunne det offentlige ha tatt noe av regningen? Den delen av hestebruken som går på helse? Da tenker jeg på ridning som helsebringende aktivitet. Ikke bare ridefysioterapi som nå dekkes delvis av Helfo, men også de som trenger hesten til å komme over dørstokkmila hjemme, som trenger noe å gå til som gir motivasjon. De som trenger å få hjelp med å finne ro og komme tilbake etter et møte med veggen. Ungdom som hopper av skolen og mister motivasjon. De som trenger å føle fellesskap fordi de ikke har venner. Og det finnes mange andre som kunne hatt nytte av å ha omgang med hest.
Har vi råd til å ha hester i dette samfunnet?
Har vi råd til å ikke ha dem? Skal vi bare se dem i dyrehager? Skal de erstattes av "tønnehester" - som på bildet øverst?
Jeg mener sterkt at hesten fremdeles er nødvendig, selv om det ikke er til de samme behovene.
Moderne mennesker trenger mindfullness. Vi trenger å bevege oss mer. Vi trenger selvkontroll og kontroll på vårt kroppsspråk. Vi trenger mestringsfølelse og tilstedeværelse. Her er hesten god! Den gir oss ro og glede. Den svarer ærlig på våre tilnærmelser. Den sladrer ikke. Den ser deg for den du er og ikke for penger og status. Samvær med hest skulle vært gitt på blå resept!
Bidraget hesten gir for unge ryttere og stalljenter og- gutter er stort. Det foreldrene betaler for er ikke bare en ridetime hvor man sitter på hesten, men en hel pakke. De lærer å høre på instruksjoner, de lærer å prøve og prøve igjen og igjen. De lærer at det å øve gir resultater. De lærer empati. De lærer samarbeid. Selvsagt lærer de også balanse, kroppsbeherskelse og koordinasjon. De lærer også at det å slå seg ikke er farlig, men en del av livet. De lærer at mestring er en belønning, at konsentrasjon er viktig for å mestre. Den som har vokst oppmed hester har en ganske stor og positiv bagasje med seg ut i livet videre.
Så kjære alle der ute - for de som ønsker det bør hesten være tilgjengelig!